Română 
English 
Deutsch 
Magyar 
Diklor-difenyl-trikloretan (DDT)
Markedsført under navnene: Agritan, Anofex, Arkotine, Azotox, Bosan Supra, Bovidermol, Chlorophenothan, Chloropenothane, Clorophenotoxum, Citox, Clofenotane, Dedelo, Deoval, Detox, Detoxan, Dibovan, Dicophane, Didigam, Didimac, Dodat, Dykol, Estonate, Genitox, Gesafid, Gesapon, Gesarex, Gesarol, Guesapon, Gyron, Havero-extra, Ivotan, Ixodex, Kopsol, Mutoxin, Neocid, Parachlorocidum, Pentachlorin, Pentech, PPzeidan, Rudseam, Santobane, Zeidane, Zerdane.
T+
Extrem de toxic
Cancerigen
Hva er det? Diklor-difenyl-trikloretan eller DDT, som det er allment kjent, er en klororganiske insektmiddel.
Bruk (formål): DDT er et insektmiddel brukt mest fra den andre verdenskrig, som fortsatt brukes i dag. Det ble benyttet for å bekjempe malaria, tyfus og pest (overført av mygg, lopper og lus, henholdsvis) så vel som for beskyttelse av avlinger (poteter, mais, bomull. Etc.). Det ble dokumentert at den blir igjen i jorden over 30 år (Arcachon-bassenget, i Frankrike - Thompson, Budzinski et al 1998).
Status i dag: Fra og med 70-tallet, ble produktet forbudt i de fleste utviklede land. Siden 2001, klassifiserer Stockholm-konvensjonen DDT som en persistent organisk forurensning. Den kan bli brukt med spesifikke unntak i akseptable formål, for eksempel for å bekjempe malaria i afrikanske land under Sahara, en region hvor myggene utviklet resistens mot andre typer insektmidler. Stoffet fortsatt produseres, omsettes og brukes med spesifikke unntak i stater som Sør-Afrika, Saudi-Arabia, Benin, Burkina Faso, Kamerun, Den sentralafrikanske republikk, Kongo, Etiopia, Ghana, Mauritius, Liberia, Mali, Niger, Nigeria, Senegal, Sudan, Swaziland, Togo, Zanzibar og Zaire.
Men 17. mai 2009 var det ingen partier som var registrert for de spesifikke unntak for DDT oppført i vedlegg B. Derfor i samsvar med ledd 9 art. 4 i konvensjonen, kan det ikke bli registrerte nye poster på slike unntak, som også innebærer at DDT er forbud i alle medlems landene.
I Romania: DDT ble brukt siden 40-tallet og utestengt siden 1985.
Helseeffekter: Ved kronisk eksponering for små doser: immunotoksisitet, mulig forstyrrende for det endokrine systemet, en svak østrogen, forstyrrende for skjoldbruskkjertelen og hypofysen, reproduktive og nyresykdommer, nevrologisk, kreftfremkallende (brystkreft blant andre). De nevrologiske effekter ble knyttet til en ny ødeleggende nevro-psykiatrisk syndrom (X-syndrom) både hos mennesker og storfe.
Ved akutt eksponering: overfølsomhet overfor kutane stimuli, prikking eller krypende følelse, hodepine, parestesi, kløe, baksiden av hodet smerte og stivhet, lukket hals sensasjon. Vond i halsen, vedvarende hoste, undertrykkende følelse og kraftig smerte i armer, ledd smerter, generell muskelsvekkelse, tretthet, angst, svimmelhet, kvalme, oppkast, manglende lemmer koordinering, skjelving, rykninger, hypertoni, forvirring, kramper, koma og luftveier arrest.
Eksponeringsgrenser, dødelig dose: maksimalt tillatt konsentrasjon 0,0002 mikrogram / l for drikkevann og for bløtdyr, krepsdyr og ferskvannsfisk.
Forurensningskilder:
- Yrkesmessig: eliminering av gamle forekomster av DDT og insektmiddel og antimalariabehandling administrasjon på steder der stoffet har vært historisk brukt.
- Luft: aerosoler fra jorda sprayet med DDT, på steder der stoffet brukes.
- Jord: direkte hudkontakt på steder der stoffet brukes eller med jord som har en sterk historisk forurensning.
- Mat: hoved eksponeringens kilde over hele verden, også i land hvor DDT ikke lenger brukes i mange år, er mat: rotgrønnsaker, grønne grønnsaker - salat, spinat, løk og mais etc., dyrket i nylig forurenset jord eller historisk forurenset jord; fisk og derivater av fisk fra vannet forurenset gjennom bakken vann og avløp fra felt nylig forurenset eller historisk forurenset; melk og melkeprodukter; kjøtt og animalske produkter matet eller beitet på forurenset jord.
Nyttige lenker:
Finans kilder
